Høsten har meldt sin ankomst, men det er fortsatt godsaker å finne i naturen på Djursland. Slåpebær og einebær er to oversette muligheter som kan brukes til både snaps, gin og matlaging.
Her får du en guide til hvordan du kjenner dem igjen, hvor du kan finne dem, og hvordan du høster og bruker dem.
Slåpetorn er en løvfellende, tornete busk som ofte vokser i tette kratt med mange stikkende greintorner. De små, runde, blåsvarte bærene er cirka 1–1,5 cm i diameter og har en lys, dugget overflate. Om våren blomstrer busken med små, hvite blomster, ofte før bladene springer ut.
På Djursland kan du blant annet lete etter slåpetorn i kystkratt, på kystskrenter, på tørre bakker og langs levende gjerder og skogbryn. Den trives på lysåpne steder og tåler vind, noe som gjør den vanlig i det åpne landskapet.
De små, mørkeblå, duggete slåpebærene ligner nesten miniatyrplommer, men ikke ta feil: Spiser du dem rett fra busken, snører hele munnen seg sammen på grunn av garvesyren. Men får de frost, brytes garvesyren ned og frigir en deilig sødme. Du trenger likevel ikke å vente, for du kan oppnå samme smakfulle resultat ved å legge dem i fryseren i en ukes tid.
Du kan for eksempel bruke slåpebær til:
Slåpebærsnaps, slåpebærmarmelade, slåpebærgelé, slåpebærsaft, slåpebærsirup, slåpebærdrikk,
slåpebæreddik, slåpebærkompott og slåpebær i chutney.
Slåpebærsnaps er en klassiker der slåpebærene trekker i snaps eller vodka og avgir smak og farge. Resultatet er en aromatisk snaps med karakteristisk fruktsmak, som blir rundere hvis du tilsetter litt sødme.
Ingredienser:
Slik gjør du:
* Slåpebærsukker: Når essensen er helt av bærene, kan du bruke dem til å lage slåpebærsukker – en søt, likørlignende væske – som du kan bruke til å søte slåpebærsnapsen med.
Slik gjør du:
I England er det populært å lage Sloe Gin, der man bruker gin i stedet for snaps. Fremgangsmåten er enkel, og du får en søt, aromatisk drikk med slåpebærenes karakteristiske smak.
Ingredienser:
Slik gjør du:
Sloe Gin kan nytes ren eller med is og serveres ofte i små glass etter maten, litt som en likør. Den søte, fruktige smaken passer også godt til ost, særlig den britiske blåmuggosten Stilton, der Sloe Gin kan fungere som et alternativ til portvin.
En annen mulighet er å blande Sloe Gin med tonic. Tonicvannets bitre smak gir motspill til slåpebærenes sødme, og en skive sitron eller lime passer godt til. Man kan også blande Sloe Gin med champagne. Denne kombinasjonen kalles blant annet Sloe Royale.
Sloe Gin kan også brukes i varme vinterdrikker, for eksempel varme cocktailer med sitron og honning, eller som et smakfullt innslag i varm sjokolade.
Einer er en eviggrønn busk eller et lite tre. Nålene er korte, stive og spisse og sitter tre sammen i kranser. De modne, blåsvarte einebærene er egentlig bærkongler på cirka 4–10 mm i diameter, og de har en dugget overflate.
Einer vokser særlig på tørre og næringsfattige steder ved kysten. Derfor kan du ofte finne den i åpne kystlandskap og i lyse, kystnære kratt, for eksempel ved Glatved Strand og på Mols.
Når du plukker einebær, er det lurt å bruke hansker, for nålene stikker.
Einebær kan brukes til å lage compound gin og annet brennevin som genever. De kan også brukes til kryddersnaps, der bærene trekker i alkoholen og avgir smak. I matlagingen brukes einebær som krydder i blant annet viltretter, gryteretter og sylting. Dessuten kan både greiner og bær brukes ved røyking av kjøtt og fisk for å tilføre en karakteristisk smak.
Compound Gin er gin som fremstilles ved å la einebær og andre krydder trekke direkte i en nøytral alkoholbase. I motsetning til destillert gin destilleres ikke blandingen etterpå, men filtreres og tappes på flaske.
Ingredienser:
Slik gjør du:
Siden oppskriften på Compound Gin krever tørkede einebær, må bærene tørkes etter høsting. Tørkingen konsentrerer bærenes eteriske oljer og sikrer at de ikke mugner under oppbevaring. Du kan la bærene lufttørke langsomt, eller du kan fremskynde prosessen ved å bruke stekeovn eller dehydrator.
Før du begynner, skal bærene renses for nåler og kvister, skylles raskt i kaldt vann og tørkes helt med kjøkkenpapir.
Metode 1: Lufttørking
Dette er den mest skånsomme metoden, som bevarer flest mulig smaksstoffer. Bre de rensede bærene
ut i ett enkelt lag på et stekebrett med bakepapir eller et rent kjøkkenhåndkle. Sett brettet på
et lunt og tørt sted med god luftsirkulasjon, men uten direkte sollys. Snu bærene underveis. Etter
1–2 uker er bærene faste, rynkete og helt gjennomtørre.
Metode 2: Tørking i stekeovn
Hvis du ønsker en raskere prosess, kan du tørke bærene i stekeovnen. Sett ovnen på lavest mulig
temperatur (typisk 50 °C) med varmluft, og fordel bærene i ett enkelt lag på et stekebrett.
Sett en sleiv i klem i ovnsdøren, slik at det holdes en liten sprekk – det er avgjørende for at
temperaturen ikke blir for høy, og at fuktigheten kan slippe ut. La bærene tørke i 4–6 timer. Har
ikke ovnen din varmluft, kan du i stedet nøye deg med å slå på ovnslyset og la døren stå på gløtt;
varmen fra pæren er ofte nok til en langsom tørking over 12–24 timer.
Metode 3: Tørking i dehydrator
Har du en dehydrator, er den ideell, siden den i motsetning til ovnen kan stilles presist på helt
lave temperaturer og har konstant luftsirkulasjon. Fordel einebærene på dehydratorens brett i ett
enkelt lag, og still temperaturen på 40–45 °C. Avhengig av bærenes størrelse og fuktighet tar
tørkingen typisk mellom 6 og 10 timer.
Bærene er ferdige når de kjennes faste og læraktige, og det ikke lenger kommer væske ut hvis du trykker hardt på dem. La bærene kjøle seg helt ned før de helles på rene, lufttette glass. Oppbevart mørkt og kjølig holder de seg i 6–12 måneder.